Svar til Per Thoresens artikkel "Slaget på Re"

1. Når sto slaget på Re?
Slaget på Re var i 1177.            

2. Hvor sto slaget? Hva får vi vite i denne artikkelen om stedet og antall krigere?
 Slaget sto i Ramnes(Re). Det var på en gård og det var til sammen 4200 krigere.


3. Hvem kjempet mot hverandre i slaget?
 Det var Magnus Erlingsson med sin forsterkede lendmannshær som kjempet mot Øystein Øysteinsson Møyla med sin birkebeinerhær.

4. Hvordan går det med Magnus etterpå?
Syv år etter slaget på Re faller Magnus i kamp med Sverres flåte ved Fimreite i Sogn.


5. Hva får vi vite om kildenes kvalitet, troverdighet?Kildenes kvalitet er god, og Snorres Heimskringla er troverdig og tillitsvekkende. Snorre oppholdt seg i Tønsberg og gjorde forarbeider til sitt store sagaverk der, og siden mange av mennene som var med i kampen på seierherrenes side trolig var fra Tønsberg, kan han ha snakket med dem. Men det er dog ikke sikkert at Snorres fremstilling av slaget på Re gir oss full informasjon.
Fagerskinna har en ukjent forfatter, og denne er skrevet noe tidligere enn Heimskringla. Denne sagaen sier også at slaget stod på Re, slik at en får inntrykk av at teksten må være nokså pålitelig.  Men samtidig så er det en motsetning fra Heimskringla; i Fagerskinna står det at birkebeinerhæren besto av mye godt folk og mange dyktige menn, mens i Heimskringla står det altså at birkebeinene bare var lurvet pakk. Dette kan ha noe med at Snorre og den ukjente personen muligens "støttet" forskjellige konger. Dermed kan det være vanskelig å si hva som var riktig og galt, og om kildene er korrekte.


6. Denne artikkelen sammenligner to kilder, Heimskringla og Fagerskinna. Artikkelforfatteren mener kildene er ulike på noen områder. Hva kan denne forskjellen i framstilling skyldes?

Forskjellen i framstilling kan skyldes det at Snorre på sin side  og den andre ukjente forfatteren hadde sine egne meninger, og at de som sagt "støttet" forskjellige konger.  Sagaene var også skrevet på forskjellige tider, der Heimskringa ble skrevet noe etter Fagerskinna.

Betydningen av den antikke arkitekturen

Som vi trolig har merket oss har antikken hatt stor betydning for samfunn over flere hundrevis av år. Vi kan fortsatt finne spor av antikken i våre dager, og i denne teksten skal jeg drøfte og diskutere i hvor stor grad antikken har hatt betydning for arkitektur i moderne tid.

Vi kan starte med å se på hvordan bygningene i antikken, altså bygningene i det gamle Hellas og Romerriket, var konstruert og hva som var selve ideen med konstruksjonene:

 I det gamle Hellas kom det en ny type bygninger hvor det var bygd søyler som skulle “bære” bygningene. Tanken var at bygningene skulle stå som selvstendige legemer og søylene var altså bærebjelkene som skulle understreke dette.
Det var tre typer søyler som var sentrale; doriske, joniske og korintiske, og en kan se på bildet hva som kjennetegner hver søyle. De doriske var altså enkle søyler, selvfølgelig med kanelurer  i likhet med de andre søylene (de kunne også ha tagger og pynt på seg ;tannsnitt). De joniske var søyler med snirkler på sidene av søylehodet (volutter). De korintiske var dekorert med motiver på søylehodet, som for eksempel akantusranker. Akantus er navnet på en treskjæring og steinhuggingsstil som var basert på en plante som vokser vilt ved Middelhavet som kalles akantus.

Akantus

I den romerske storhetstiden ble betongen oppfunnet, og dermed dukket det opp en ny type konstruksjon; buekonstruksjonen. Et godt eksempel på en buekonstruksjon er Colosseum. 



Nå som vi vet hva som kjennetegner arkitekturen i antikken, kan vi gå videre mot moderne tid og se om vi kan finne igjen disse type konstruksjonene. Jeg skal skrive om hvilke perioder i historien som spesielt tok i bruk arkitekturen fra antikken, se om det har blitt noen forandringer i måten arkitekturen har blitt brukt på og ta en titt på i hvor stor grad antikken har blitt brukt gjennom tidene og i dag.



På 1400-tallet kom renessansen til Italia,
og det var de klassiske idealene fra
antikken som kom tilbake.
Tanken om at bygningene skulle
være individuelle
og antikke detaljer som akantus, tannsnitt,
buer og kupler var
igjen populære elementer i arkitekturen.

Fontana di Trevi, Roma

I barokken, en stilperiode som oppsto
 sent på 1500-tallet,
 var det akantusranker som fortsatt var populære.
 De prydet prekestoler, altertavler, skap,
 skrin, stolper og vinduslister. Akkurat som i
 renessansen var
det også søyler på bygninger, men bygningene i
denne perioden var også mer pompøse; de var
 mer direkte og dramatiske
 enn bygningene fra renessansen.
  

Klassisismen og nyklassisismen, som var stilperioder fra 1770 – 1850 hadde et mer klassisk ideal, som bygde på rokokkostilen. Denne stilperioden var mer en reaksjon mot barokken; det var altså ikke lenger det pompøse og dramatiske som var “inn”, men arkitekturen skulle være harmonisk og bygge på renessansens gjenfødelse av den antikke arkitekturen. Detaljene fra antikken ble videreført til denne perioden og de greske stilformene ble gjeninntatt. Etter hvert ble det også mer inspirert fra romersk keisertid, og nyklassisismen ble utviklet til noe som kalles for empirestil. 

Neue Wache, Berlin

Som vi kan se er antikken altså videreført fra en stilperiode til en annen, og den er også videreført til dagens samfunn hvor vi har bevart våre bygninger fra nettopp disse stilperiodene nevnt over. Flere av våre nasjonale institusjoner er i nyklassisk stil, som Universitetet og Oslo Børs.

 Under kommer noen bilder fra Tønsberg, hvor vi kan se at arkitekturen fra antikken i stor grad fortsatt inspirerer oss og er iblant oss. 

Conradis gate 21

Dette huset har både litt av den greske og den romerske arkitekturen. Som en kan se på bildet er det både buer og joniske søyler som preger huset. Søylene har ikke kanelurer, som var det vanlige i antikken, men det er ikke overraskende at søylene har forandret seg litt siden den gang. 

Storgaten 54

(Storgaten 54) Denne inngangsdøren har pilaster på sidene hvor kapitelene har volutter. Over døra er det også et triangulært felt, som
 kalles for pediment, som var vanlige i antikken.
 På pilastene er det også klart og tydelig kanelurer.

Conradis gate 21

Pilastene på denne bygningen har en øverste korintisk del, der det er blomsterbroderinger på kapitelet. Hvis en husker fra tidligere i teksten så var det akantusranker som prydet de korintiske søylene, og disse pilastene fra Tønsberg kan altså ligne på akantusrankene. 

KILDER:
- http://www.treveven.no/rundturer/arkitektur/start1.html
- http://www.ancientgreece.com/s/Art/
- http://snl.no/nyklassisisme
-http://miljolare.no/tema/kulturminner/artikler/stilhistorie.php
Bildene fra Tønsberg er tatt selv, ellers fra google.

Antikken : 700-tallet f.Kr. - ca. 500 e.Kr.

Polis
- En by med et landbruksområde rundt.
- Polisen oppstod etter palasskulturens fall. Polisene hadde torg (agora), og hvis de ble angrepet søkte de tilflukt på en befestet fjellknaus (akropolis).
- Befolkningen i polisen var delt i tre grupper med ulik status: borgere, fremmede og slaver.
- Det var omkring 600 polisstater i det gamle Hellas. 

Fønikere
- Et handelsfolk som kom fra Libanon.
- De hadde grunnlagt den mektige handelsbyen Kartago i Nord-Afrika.
- Hentet tinn fra Cornwall i England for å lage bronse.
- Det var fra et fønikisk alfabet grekerne hentet lydtegnene til sitt nye skriftspråk.

Persere
-  Et folkeslag som bodde øst for grekerne.
- Det persiske riket erobret Egypt på 500-tallet f.Kr. og la de greske polisene langs vestkysten av Lilleasia under seg.


Hellenisme
- Makedoniske og greske menn giftet seg med kvinner fra den persiske eliten som førte til en blanding av gresk og østlig kultur; hellenismen.


Demokrati
- Styreform der folket bestemmer hvilken politikk som skal føres.
- Demokratiet i det gamle Hellas regnes som opprinnelsen til det moderne demokratiet.
- I de gamle polisstatene kunne ikke kvinner, slaver og fremmede delta i politikken.
- Det atenske demokratiet bygde på direkte demokrati der alle de som kunne stemme møtte opp i en folkeforsamling, i dag derimot velger vi folk til å representere oss i forsamlinger.

Viktigste kjennetegnene på gresk religion :
- Religionen ble overlevert gjennom fantasifulle myter og seremonier.
- Det var flere forskjellige guder, de var udødelige og hadde overmenneskelige krefter. De var verken helt gode eller helt onde.
- Alle kom til underverdenen etter døden, men det var to dødsriker; det mørke dødsriket til guden Hades, og det lyse dødsriket Elysion.
- De tilba olympiske guder og et utall av lokale guder; som for eksempel guder for skog, elv, ekteskap, lover osv. 

Intelligent Design kontra Evolusjonsteorien

Evolusjonsteorien er basert på mutasjon og naturlig utvalg. Det vil si at levende organismer har utviklet seg av en ikke-styrt prosess og tilfeldigheter, som for eksempel at de sterkeste overlever og dermed blir disse egenskapene overført videre. Denne teorien har blitt lagt fram av  Charles Darwin.        
               

Charles Robert Darwin

Intelligent Design sier at verden ikke er basert på tilfeldigheter. De som støtter ID mener at det er en intelligent årsak eller virkekraft som har styrt visse fenomener. De som er tilhengere av ID tror nødvendigvis ikke på en personlig Gud, men man tenker at det må finnes noe mer enn bare naturlige årsaker eller materielle mekanismer, og at dette “noe” må være intelligent.


De mest profilerte talsmenn i Intelligent Design er jusprofessoren Philip E. Johnson, biokjemikeren Michael Behe og matematikeren William Dembski.
Johnson har skrevet en bok om Intelligent Design slik at det har fått mer oppmerksomhet.
Dembski er mest kjent for å ha lagd et filter som kalles for Dembskis filter, som er en framgangsmåte for å bestemme om en hendelse er et resultat av design.

Intelligent Design har kommet ut med lite som fyller kriteriene for å være vitenskapelige publikasjoner, og derfor har det de har kommet ut med blitt tilbakekalt. Dette er da en vesentlig grunn til at mange tviler på at ID er en vitenskapelig teori.

I USA er tanken om ID mer utbredt enn i resten av verden, og de konservative kristne der vil ha ID som et fag på skolen, og dette er noe som det er mange diskusjoner om i USA. For det er nemlig ikke tillatt med religion på de amerikanske skolene, og med tanke på at ID ikke er helt bevist for å være vitenskapelig så er det mange som er i mot dette og tenker at disse konservative kristne prøver å "lure" inn religion på skolen, fordi dette intelligente "noe" muligens kan ses på som Gud.

PS:

En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må:

-presentere ny innsikt
-være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning

-være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den

-være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for "fagfellevurdering"

KILDER http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/212407

http://dbh.nsd.uib.no/rapportering/publisering.action

http://no.wikipedia.org/wiki/Intelligent_design

http://www.arn.org/ 
Av Emilie, Nora og Darina

Markus er kul