Betydningen av den antikke arkitekturen

Som vi trolig har merket oss har antikken hatt stor betydning for samfunn over flere hundrevis av år. Vi kan fortsatt finne spor av antikken i våre dager, og i denne teksten skal jeg drøfte og diskutere i hvor stor grad antikken har hatt betydning for arkitektur i moderne tid.

Vi kan starte med å se på hvordan bygningene i antikken, altså bygningene i det gamle Hellas og Romerriket, var konstruert og hva som var selve ideen med konstruksjonene:

 I det gamle Hellas kom det en ny type bygninger hvor det var bygd søyler som skulle “bære” bygningene. Tanken var at bygningene skulle stå som selvstendige legemer og søylene var altså bærebjelkene som skulle understreke dette.
Det var tre typer søyler som var sentrale; doriske, joniske og korintiske, og en kan se på bildet hva som kjennetegner hver søyle. De doriske var altså enkle søyler, selvfølgelig med kanelurer  i likhet med de andre søylene (de kunne også ha tagger og pynt på seg ;tannsnitt). De joniske var søyler med snirkler på sidene av søylehodet (volutter). De korintiske var dekorert med motiver på søylehodet, som for eksempel akantusranker. Akantus er navnet på en treskjæring og steinhuggingsstil som var basert på en plante som vokser vilt ved Middelhavet som kalles akantus.

Akantus

I den romerske storhetstiden ble betongen oppfunnet, og dermed dukket det opp en ny type konstruksjon; buekonstruksjonen. Et godt eksempel på en buekonstruksjon er Colosseum. 



Nå som vi vet hva som kjennetegner arkitekturen i antikken, kan vi gå videre mot moderne tid og se om vi kan finne igjen disse type konstruksjonene. Jeg skal skrive om hvilke perioder i historien som spesielt tok i bruk arkitekturen fra antikken, se om det har blitt noen forandringer i måten arkitekturen har blitt brukt på og ta en titt på i hvor stor grad antikken har blitt brukt gjennom tidene og i dag.



På 1400-tallet kom renessansen til Italia,
og det var de klassiske idealene fra
antikken som kom tilbake.
Tanken om at bygningene skulle
være individuelle
og antikke detaljer som akantus, tannsnitt,
buer og kupler var
igjen populære elementer i arkitekturen.

Fontana di Trevi, Roma

I barokken, en stilperiode som oppsto
 sent på 1500-tallet,
 var det akantusranker som fortsatt var populære.
 De prydet prekestoler, altertavler, skap,
 skrin, stolper og vinduslister. Akkurat som i
 renessansen var
det også søyler på bygninger, men bygningene i
denne perioden var også mer pompøse; de var
 mer direkte og dramatiske
 enn bygningene fra renessansen.
  

Klassisismen og nyklassisismen, som var stilperioder fra 1770 – 1850 hadde et mer klassisk ideal, som bygde på rokokkostilen. Denne stilperioden var mer en reaksjon mot barokken; det var altså ikke lenger det pompøse og dramatiske som var “inn”, men arkitekturen skulle være harmonisk og bygge på renessansens gjenfødelse av den antikke arkitekturen. Detaljene fra antikken ble videreført til denne perioden og de greske stilformene ble gjeninntatt. Etter hvert ble det også mer inspirert fra romersk keisertid, og nyklassisismen ble utviklet til noe som kalles for empirestil. 

Neue Wache, Berlin

Som vi kan se er antikken altså videreført fra en stilperiode til en annen, og den er også videreført til dagens samfunn hvor vi har bevart våre bygninger fra nettopp disse stilperiodene nevnt over. Flere av våre nasjonale institusjoner er i nyklassisk stil, som Universitetet og Oslo Børs.

 Under kommer noen bilder fra Tønsberg, hvor vi kan se at arkitekturen fra antikken i stor grad fortsatt inspirerer oss og er iblant oss. 

Conradis gate 21

Dette huset har både litt av den greske og den romerske arkitekturen. Som en kan se på bildet er det både buer og joniske søyler som preger huset. Søylene har ikke kanelurer, som var det vanlige i antikken, men det er ikke overraskende at søylene har forandret seg litt siden den gang. 

Storgaten 54

(Storgaten 54) Denne inngangsdøren har pilaster på sidene hvor kapitelene har volutter. Over døra er det også et triangulært felt, som
 kalles for pediment, som var vanlige i antikken.
 På pilastene er det også klart og tydelig kanelurer.

Conradis gate 21

Pilastene på denne bygningen har en øverste korintisk del, der det er blomsterbroderinger på kapitelet. Hvis en husker fra tidligere i teksten så var det akantusranker som prydet de korintiske søylene, og disse pilastene fra Tønsberg kan altså ligne på akantusrankene. 

KILDER:
- http://www.treveven.no/rundturer/arkitektur/start1.html
- http://www.ancientgreece.com/s/Art/
- http://snl.no/nyklassisisme
-http://miljolare.no/tema/kulturminner/artikler/stilhistorie.php
Bildene fra Tønsberg er tatt selv, ellers fra google.